Da var det slutt, Djevelanger...

I Påsken leste jeg ferdig boka "Djevelanger", og jeg har nå kommet dit hvor jeg skal skrive om slutten på boka. Uten å avsløre for mye, vil jeg gi dere et hint om hva som skjedde når alle knutene ble løst og jeg så at det hele satt sammen i en og samme tråd. 

Guro Hammer begynner som Rino Carlsens hemmelige forelskelse og assistent, men utvikles i løpet av historien til å ha en mye større rolle enn som så. Ida har blitt kidnappet på grunn av en gammel dames ønske om en gang å få en liten jente. En psykisk misbrukt sønn har i mange år lidd av morens ønske om det motsatte kjønn, og lidelsene har ført til flere kidnappelser av unge jenter. Boka ender med en oversvømmelse i bygningen hvor Ida blir holdt til fange sammen med noe uidentifisert i rommet ved siden av. Idas antakelser om en person bundet fast til en stol, synes til slutt å ha vært rett. 

Guro Hammer har til slutt en lang samtale med det som var hennes deltidsbror som barn. Alle trodde hun hadde druknet, men ingen hadde noen gang funnet henne. Likevel bydde Kovtjern på sine mysterier.

Personen i rommet ved siden av Ida ble funnet druknet. Hun bar et smykke rundt halsen. En medaljong som kunne åpnes. Guro var personen til å åpne medaljongen, og fant et bilde av en ung jente. Datteren som den gamle damen alltid hadde ønsket seg, og som hennes sønn alltid hadde lett etter. Han var lei av å bli kledd opp i rosa kjoler og leke med dukker. Derfor kidnappet han Sara Sande, bare som unggutt selv. Men senere ble hun tatt av barnevernet.

Ida leker fortsatt ute, men moren passer på, og holder et ekstra godt øye med datteren nå.

~ Sigrid

Frode Granhus - Fortellermåte

I påsken har jeg fått lest ut boka "Djevelanger" av Frode Granhus. Etter å ha lest hele boka har jeg nå fått mye større forståelse for hele innholdet, selv om det enda er mysterier jeg ikke har fått en helt klar løsning på. I dette innlegget skal jeg snakke om fortellermåte, og hvordan Frode Granhus har valgt å bygge opp en så spennende krimbok.

"Djevelanger" er som sagt en krim fra Nord-Norge, med hovedpersonen Rino Carlsen i fokus. Boka byr på både frampek og tilbakeblikk som gjør at leserne i slutten får klart for seg løsningen på en rekke mysterier. Ida blir kidnappet, og vi får se historien fra hennes perspektiv, samt også fra kidnapperens synspunkt. Samtidig får leseren med seg etterforskningen som foregår på politihuset i Bodø, med Rino Carlsen og Guro Hammer i ledelsen. 

Hele boka starter med et frampek i prologen. En dame sitter i en gyngestol og nynner, mens hun tenker på dukken i sofaen som skulle fått på seg noen ekstra klær. Når en person kommer inn i huset hennes og sperrer for all luft inn nese og munn, mister hun bevisstheten. Hun våkner til å være bundet til gyngestolen, med en plastpose over hodet og kun et lite hull for å puste gjennom. 

Damen møter vi ikke igjen før i slutten av boka, og ikke hører vi noe om henne heller. Samtidig sitter en Emilie Sande hjemme og gruer seg for dagene som skal komme. Det har vært en tørr sommer uten en dråpe regn, og Kovtjern har aldri vært så lite som det er nå. Emilie gruer seg for hva som kan befinne seg under vannflaten, og ikke vil hun vite det heller. 

Begge hendelsene er frampek vi møter helt i starten av boka, men man skjønner lite før konklusjonen er på plass. I slutten kan leserne forstå Emilies forhold til Kovtjern, og grunnen til kidnappingen av den gamle damen i hennes eget hus. Da får vi også tilbakeblikk på hendelsene vi møtte tidlig i boka.

Til tross for mange tilbakeblikk og frampek som skal hinte til en senere løsning, skrives historien stort sett i kronologisk rekkefølge. To tidligere kidnappinger fra 20 år siden trekkes inn, men leserne følger etterforskningen fra start til slutt. Alle hendelsene i boka virker som flere parallellhandlinger, men viser seg å ha en sammenheng til slutt.

Frode Granhus bruker både skildringer, referat og replikker for å beskrive hendelsene i boka. Idas syn og tanker blir skildret fra et lite barns synspunkt, mens etterforskningen på politihuset stort sett leses i form av replikker. Skildringer og replikker dominerer i boka, men man finner også referat fra, for eksempel, en avhøring eller en annen hendelse.

~Sigrid

Djevelanger

Da er vi i gang med norsk bokblogg igjen! Denne gangen har jeg valgt å lese "Djevelanger" som er en krim av Frode Granhus. Jeg ble anbefalt boka på bokhandelen, og den har fått veldig gode kritikker fra blant annet Adresseavisen, Bergens Tidende og Sandefjords Blad. Frode Granhus er en nordnorsk forfatter fra Lofoten, og debuterte med den kritikerroste krimromanen "Hevneren" i 2003. Dette er den tredje boka om politietterforskeren Rino Carlsen, og denne gangen tar han fatt i en kidnappingssak. 6 år gamle Ida har forsvunnet etter at hun dro på tur med dukkene sine, og nå er hele byen på leteaksjon. Vi får høre historien til lille Ida som blir bortført og som savner mammaen sin veldig.

~Sigrid

Norsk Bokblogg

Da har tredje arbeidskrav blitt publisert og vi har fått i oppgave å skrive om prosjektet med norsk bokblogg. Jeg har i løpet av prosessen lest to bøker og synes bokbloggen har hjulpet meg med motivasjonen til å lese. Alternativet med å skrive blogg i stedet for å sende inn flere oppgaver var et veldig godt alternativ, som jeg tror ble et mye enklere alternativ for elevene. Da er det kanskje også flere elever som får sendt inn "oppgavene" sine, når de heller kan publisere de på en nettside. 

Det å kunne reflektere over innholdet i bøkene jeg har lest, her på bokbloggen, har også gjort at jeg har blitt mer opplyst på hva jeg egentlig synes om bøkene og hvorfor jeg liker eller misliker de. Jeg synes at jeg har blitt bedre til å analysere tekster fordi jeg nå tenker mer over hva jeg leser og hva som er hensikten med det forfatteren skriver. Jeg klarer å tolke en bok mens jeg leser den mye bedre nå enn før, da jeg måtte skrive det svart på hvitt for å skjønne hva jeg selv mente. Jeg har lært meg å se ting fra forfatterens hode på en annen måte ettersom at vi har måttet reflektert så mye rundt innholdet i bøkene. 

Prosjektet har vært en god og artig erfaring som har gitt mer leseglede hos meg, og jeg tror ikke jeg er en eneste som synes det.

 ~Sigrid

Kampen om Jerntronen

Da har arbeidskrav 2 til bokbloggen blitt publisert. Jeg har fått med dette arbeidskravet i de to forrige innleggene på bloggen, og siden det er en stund siden jeg leste ut forrige bok tenkte jeg å skrive litt om neste bok jeg skal lese. Jeg skal lese del to av første bok i serien "A Song of Ice and Fire", bedre kjent som "Game of Thrones". Jeg har allerede lest første del av bok èn, så nå vil jeg fortsette i serien. Bøkene er veldig detaljerte og ikke minst lange, så jeg kommer til å ta meg god tid til å lese denne boka. Den verdenskjente serien er skrevet av George R.R. Martin og er oversatt til norsk av Kjeld Hendrik Helland-Hansen og Thomas Ingebrigtsen Lem.

 ~Sigrid

Charlie

Jeg vil fortelle dere om Charlie. Gutten jeg fortsatt har mange spørsmål om, men som jeg nå trolig aldri vil få svar på. Gutten som viste seg å være ganske annerledes enn hva jeg først trodde. Jeg skrev i forrige innlegg at Charlie var en av mange "typiske outsidere". Men jeg vil ikke at dere skal tenke på ham som en av mange "typiske". Charlie er noe helt eget for seg selv. Han er ikke som alle andre outsidere, noe jeg trodde den dagen jeg ble introdusert for gutten Charlie. Derimot vil jeg at dere skal forstå at han ikke er verken "en av mange", "typisk", eller noe som helst som andre outsidere. 

Charlie er en usedvanlig smart gutt. Han får ekstra lekser fra læreren sin, bare fordi han liker å lese og skrive. Når Charlie blir lei seg eller bare for tankefull, går han på rommet sitt for å lese bøkene han har fått fra læreren. De hjelper han mye når Charlie blir lei seg, men kombinasjonen av hans psykiske lidelser og smartheten hjelper nok ikke mye på vei. Charlie klandrer alltid seg selv, men dette fordi han er en reflektert og snill gutt som ikke skylder på andre. Dette gjør alle de psykiske lidelsene verre, men vi vet ikke grunnen til disse lidelsene gjennom hele boka. I slutten får vi vite hva som har ført til Charlies veldig kompliserte liv, men det har jeg ikke tenkt til å avsløre her. Selv om jeg vil fortelle dere mye mer om Charlie, føler jeg at det ikke er noe mer å si om han. Likevel har han forandret måten jeg ser på folk og verden rundt meg drastisk etter at jeg leste boka. Kunnskapen hans har mye å gi oss. Les boka - du vil ikke angre.

- Sigrid 

"The Perks of Being a Wallflower"

Alle førsteklassingene ved Polarsirkelen videregående avd. Moheia er nå i full gang med å skrive hver deres blogg om en bok de har valgt å lese. Jeg har tatt for meg boka "Fordelene ved å være veggpryd", eller "The Perks of Being a Wallflower" som de fleste kjenner den igjen som. Boka er skrevet av den 44 år gamle amerikaneren Stephen Chbosky, som også regisserte filmen fra boka som kom ut i 2012. Det er solgt over 2 millioner eksemplarer av boka, og den ligger på førsteplass på the New York Times bestselgere. Jeg valgte å lese "Fordelene ved å være veggpryd" fordi den lenge har stått på listen over bøker jeg har hatt lyst til å lese, og jeg har fått sterke anbefalinger om boka fra gode venner. Så langt har den ikke skuffet meg...

Stephen Chbosky forteller historien om Charlie - en 15 år gammel gutt som snart skal begynne på videregående. Charlie skriver brev til en hemmelig venn, og oppgir ikke hvem han eller hans venner og familie er. Han er en typisk outsider og gruer seg fryktelig til å begynne på en ny skole. Charlie skriver unike, rørende og morsomme brev til denne "hemmelige vennen" hans, og vi følger han gjennom den kommende tiden på videregående skole.

Boka har gjort meg - det jeg vil kalle - sprø, på grunn av voldsomme skildringer av psykisk gale tanker som jeg tar med meg videre i hverdagslivet. Likevel tror jeg alle kan ha godt av å lese denne boka, som tar oss bak fasaden hos slike unike, spennende og interessante mennesker. Jeg tror - og håper - at det vi får sitte igjen med etter å ha lest denne boka er et mer utvidet sinn, større forståelse for andres avgjørelser og større evne til å sette seg inn i andre personers hverdagslige tanker og problemer.

Jeg har enda litt igjen av boka og sitter enda igjen med en haug ubesvarte spørsmål rundt gutten Charlie. Jeg vil fortsette å oppdatere bloggen om handlingen når boka er utlest og jeg har fått satt sammen flere svar på hva det er Stephen Chbosky prøver å fortelle...

- Sigrid