søndag 7. juni 2015

Da var det slutt, Djevelanger...

I Påsken leste jeg ferdig boka "Djevelanger", og jeg har nå kommet dit hvor jeg skal skrive om slutten på boka. Uten å avsløre for mye, vil jeg gi dere et hint om hva som skjedde når alle knutene ble løst og jeg så at det hele satt sammen i en og samme tråd. 

Guro Hammer begynner som Rino Carlsens hemmelige forelskelse og assistent, men utvikles i løpet av historien til å ha en mye større rolle enn som så. Ida har blitt kidnappet på grunn av en gammel dames ønske om en gang å få en liten jente. En psykisk misbrukt sønn har i mange år lidd av morens ønske om det motsatte kjønn, og lidelsene har ført til flere kidnappelser av unge jenter. Boka ender med en oversvømmelse i bygningen hvor Ida blir holdt til fange sammen med noe uidentifisert i rommet ved siden av. Idas antakelser om en person bundet fast til en stol, synes til slutt å ha vært rett. 

Guro Hammer har til slutt en lang samtale med det som var hennes deltidsbror som barn. Alle trodde hun hadde druknet, men ingen hadde noen gang funnet henne. Likevel bydde Kovtjern på sine mysterier.

Personen i rommet ved siden av Ida ble funnet druknet. Hun bar et smykke rundt halsen. En medaljong som kunne åpnes. Guro var personen til å åpne medaljongen, og fant et bilde av en ung jente. Datteren som den gamle damen alltid hadde ønsket seg, og som hennes sønn alltid hadde lett etter. Han var lei av å bli kledd opp i rosa kjoler og leke med dukker. Derfor kidnappet han Sara Sande, bare som unggutt selv. Men senere ble hun tatt av barnevernet.

Ida leker fortsatt ute, men moren passer på, og holder et ekstra godt øye med datteren nå.

~ Sigrid