Da var det slutt, Djevelanger...

I Påsken leste jeg ferdig boka "Djevelanger", og jeg har nå kommet dit hvor jeg skal skrive om slutten på boka. Uten å avsløre for mye, vil jeg gi dere et hint om hva som skjedde når alle knutene ble løst og jeg så at det hele satt sammen i en og samme tråd. 

Guro Hammer begynner som Rino Carlsens hemmelige forelskelse og assistent, men utvikles i løpet av historien til å ha en mye større rolle enn som så. Ida har blitt kidnappet på grunn av en gammel dames ønske om en gang å få en liten jente. En psykisk misbrukt sønn har i mange år lidd av morens ønske om det motsatte kjønn, og lidelsene har ført til flere kidnappelser av unge jenter. Boka ender med en oversvømmelse i bygningen hvor Ida blir holdt til fange sammen med noe uidentifisert i rommet ved siden av. Idas antakelser om en person bundet fast til en stol, synes til slutt å ha vært rett. 

Guro Hammer har til slutt en lang samtale med det som var hennes deltidsbror som barn. Alle trodde hun hadde druknet, men ingen hadde noen gang funnet henne. Likevel bydde Kovtjern på sine mysterier.

Personen i rommet ved siden av Ida ble funnet druknet. Hun bar et smykke rundt halsen. En medaljong som kunne åpnes. Guro var personen til å åpne medaljongen, og fant et bilde av en ung jente. Datteren som den gamle damen alltid hadde ønsket seg, og som hennes sønn alltid hadde lett etter. Han var lei av å bli kledd opp i rosa kjoler og leke med dukker. Derfor kidnappet han Sara Sande, bare som unggutt selv. Men senere ble hun tatt av barnevernet.

Ida leker fortsatt ute, men moren passer på, og holder et ekstra godt øye med datteren nå.

~ Sigrid

Frode Granhus - Fortellermåte

I påsken har jeg fått lest ut boka "Djevelanger" av Frode Granhus. Etter å ha lest hele boka har jeg nå fått mye større forståelse for hele innholdet, selv om det enda er mysterier jeg ikke har fått en helt klar løsning på. I dette innlegget skal jeg snakke om fortellermåte, og hvordan Frode Granhus har valgt å bygge opp en så spennende krimbok.

"Djevelanger" er som sagt en krim fra Nord-Norge, med hovedpersonen Rino Carlsen i fokus. Boka byr på både frampek og tilbakeblikk som gjør at leserne i slutten får klart for seg løsningen på en rekke mysterier. Ida blir kidnappet, og vi får se historien fra hennes perspektiv, samt også fra kidnapperens synspunkt. Samtidig får leseren med seg etterforskningen som foregår på politihuset i Bodø, med Rino Carlsen og Guro Hammer i ledelsen. 

Hele boka starter med et frampek i prologen. En dame sitter i en gyngestol og nynner, mens hun tenker på dukken i sofaen som skulle fått på seg noen ekstra klær. Når en person kommer inn i huset hennes og sperrer for all luft inn nese og munn, mister hun bevisstheten. Hun våkner til å være bundet til gyngestolen, med en plastpose over hodet og kun et lite hull for å puste gjennom. 

Damen møter vi ikke igjen før i slutten av boka, og ikke hører vi noe om henne heller. Samtidig sitter en Emilie Sande hjemme og gruer seg for dagene som skal komme. Det har vært en tørr sommer uten en dråpe regn, og Kovtjern har aldri vært så lite som det er nå. Emilie gruer seg for hva som kan befinne seg under vannflaten, og ikke vil hun vite det heller. 

Begge hendelsene er frampek vi møter helt i starten av boka, men man skjønner lite før konklusjonen er på plass. I slutten kan leserne forstå Emilies forhold til Kovtjern, og grunnen til kidnappingen av den gamle damen i hennes eget hus. Da får vi også tilbakeblikk på hendelsene vi møtte tidlig i boka.

Til tross for mange tilbakeblikk og frampek som skal hinte til en senere løsning, skrives historien stort sett i kronologisk rekkefølge. To tidligere kidnappinger fra 20 år siden trekkes inn, men leserne følger etterforskningen fra start til slutt. Alle hendelsene i boka virker som flere parallellhandlinger, men viser seg å ha en sammenheng til slutt.

Frode Granhus bruker både skildringer, referat og replikker for å beskrive hendelsene i boka. Idas syn og tanker blir skildret fra et lite barns synspunkt, mens etterforskningen på politihuset stort sett leses i form av replikker. Skildringer og replikker dominerer i boka, men man finner også referat fra, for eksempel, en avhøring eller en annen hendelse.

~Sigrid

Djevelanger

Da er vi i gang med norsk bokblogg igjen! Denne gangen har jeg valgt å lese "Djevelanger" som er en krim av Frode Granhus. Jeg ble anbefalt boka på bokhandelen, og den har fått veldig gode kritikker fra blant annet Adresseavisen, Bergens Tidende og Sandefjords Blad. Frode Granhus er en nordnorsk forfatter fra Lofoten, og debuterte med den kritikerroste krimromanen "Hevneren" i 2003. Dette er den tredje boka om politietterforskeren Rino Carlsen, og denne gangen tar han fatt i en kidnappingssak. 6 år gamle Ida har forsvunnet etter at hun dro på tur med dukkene sine, og nå er hele byen på leteaksjon. Vi får høre historien til lille Ida som blir bortført og som savner mammaen sin veldig.

~Sigrid